En pseudooperasjon, i konteksten av programvareutvikling, refererer til en uttalelse eller direktiv som ser ut til å være en operasjon eller kommando, men som faktisk ikke utfører noen meningsfull beregning eller modifikasjon av programmet.

I stedet brukes pseudooperasjoner til organisatoriske formål, dokumentasjon, eller for å gi tilleggsinformasjon til programmereren eller kompilatoren. Pseudooperasjoner brukes ofte i assemblerprogrammering for å definere konstanter, reservere minneplass, eller kontrollere flyten i programmet.

For eksempel spesifiserer .data-direktivet i assemblerprogrammering en seksjon av minnet hvor dataverdier lagres, men utfører ikke faktisk noen instruksjoner.

Tilsvarende brukes .equ-direktivet til å definere en symbolsk konstant som kan refereres til gjennom hele programmet, men som ikke resulterer i noen kjørbar kode. I høynivå programmeringsspråk kan pseudooperasjoner ta form av kommentarer, forbehandlingsdirektiver, eller kompilatordirektiver som gir instruksjoner til kompilatoren eller tolken uten å påvirke programmets logikk direkte.

For eksempel brukes #include-direktivet i C/C++ for å inkludere headerfiler i kildekoden, men anses ikke som en ekte operasjon i tradisjonell forstand. Totalt sett spiller pseudooperasjoner en avgjørende rolle i programvareutvikling ved å forbedre lesbarheten, vedlikeholdbarheten og portabiliteten til koden.

Ved å tydelig avgrense forskjellige seksjoner av et program, gi metadata eller konfigurasjonsinformasjon, og legge til rette for kommunikasjon mellom programmereren og kompilatoren, bidrar pseudooperasjoner til å strømlinjeforme utviklingsprosessen og forbedre den samlede kvaliteten på programvareprodukter.