Robotic process automation (RPA) er en teknologi som automatiserer repetitive, regelbaserte oppgaver ved å etterligne handlingene til en menneskelig bruker som interagerer med digitale systemer.

Selv om RPA tilbyr mange fordeler som økt effektivitet, forbedret nøyaktighet og kostnadsbesparelser, kommer det også med sin del av risikoer som organisasjoner må være klar over. En av de primære risikoene knyttet til RPA er potensialet for feil og unøyaktigheter i automatiserte prosesser.

Siden RPA-boter er avhengige av forhåndsdefinerte regler og instruksjoner for å utføre oppgaver, kan eventuelle endringer eller oppdateringer til de underliggende systemene føre til feil hvis de ikke blir tatt hensyn til.

I tillegg kan RPA-boter ikke alltid håndtere unntak eller uventede scenarier, noe som kan resultere i prosessfeil og forstyrrelser. En annen risiko med RPA er potensialet for sikkerhetssårbarheter.

RPA-boter har vanligvis tilgang til sensitiv data og systemer, noe som gjør dem til et potensielt mål for cyberangrep.

Hvis de ikke er riktig sikret, kan RPA-boter bli utnyttet av ondsinnede aktører for å få uautorisert tilgang til kritiske systemer og informasjon. Videre kan RPA også introdusere samsvarsrisikoer for organisasjoner.

Siden RPA-boter opererer autonomt, kan det være utfordrende å sikre at de overholder regulatoriske krav og interne retningslinjer.

Manglende evne til å håndtere samsvarsproblemer kan resultere i juridiske og økonomiske konsekvenser for organisasjoner. For å redusere disse risikoene bør organisasjoner implementere robuste styrings- og kontrollmekanismer for sine RPA-initiativer.

Dette inkluderer å gjennomføre grundige risikovurderinger, implementere sikkerhetskontroller, overvåke botytelse, og gi kontinuerlig opplæring og støtte til RPA-brukere.

Ved proaktivt å adressere disse risikoene kan organisasjoner maksimere fordelene med RPA samtidig som de minimerer potensielle negative konsekvenser.