Rutine og subrutine er vanlige begreper innen programvareutvikling for å beskrive spesifikke sett med instruksjoner eller oppgaver som er designet for å bli utført i en bestemt rekkefølge.

En rutine, også kjent som en funksjon eller prosedyre, er en kodeblokk som utfører en spesifikk oppgave innen et større program.

Rutiner er vanligvis gjenbrukbare og kan kalles flere ganger fra forskjellige deler av programmet.

De brukes ofte til å dele opp komplekse oppgaver i mindre, mer håndterbare biter, noe som gjør koden lettere å lese, vedlikeholde og feilsøke. På den annen side er en subrutine en type rutine som er designet for å bli kalt fra en annen rutine.

Subrutiner brukes til å kapsle inn vanlig funksjonalitet som er nødvendig i flere deler av et program.

Ved å isolere denne funksjonaliteten i en egen subrutine kan utviklere unngå å duplisere kode og forbedre den generelle strukturen og effektiviteten i programmene sine. Både rutiner og subrutiner spiller en avgjørende rolle i programvareutvikling, og hjelper utviklere med å skrive mer modulær, vedlikeholdbar og skalerbar kode.

Ved å dele opp oppgaver i mindre, gjenbrukbare kodeenheter kan utviklere strømlinjeforme utviklingsprosessen, redusere feil og forbedre den generelle kvaliteten på programvaren sin. Oppsummert er rutiner og subrutiner grunnleggende konsepter innen programvareutvikling som gjør det mulig for utviklere å skrive mer effektiv, vedlikeholdbar og skalerbar kode.

Ved å forstå forskjellene mellom disse to begrepene og hvordan de brukes i praksis, kan utviklere forbedre sine programmeringsferdigheter og bygge bedre programvareapplikasjoner.