Kohesjon i programvareteknikk refererer til graden av hvor godt elementene innen en modul eller komponent er relatert og arbeider sammen for å oppnå et felles mål eller funksjonalitet.

Med enklere ord er det et mål på hvor godt de forskjellige delene av et programvaresystem er koblet sammen og fungerer som en enhet. Høy kohesjon er en ønskelig kvalitet i programvareutvikling, da det fører til moduler som er fokuserte, veldefinerte og enklere å vedlikeholde.

Når en modul har høy kohesjon, betyr det at elementene innen den er nært beslektet og arbeider sammen for å utføre en spesifikk oppgave eller funksjon.

Dette gjør modulen mer selvstendig og uavhengig, noe som reduserer sjansene for feil og bugs. På den annen side indikerer lav kohesjon at elementene innen en modul er løst relatert og kanskje ikke har et klart formål eller funksjon.

Dette kan føre til moduler som er vanskelige å forstå, modifisere og teste, noe som gjør programvaresystemet som helhet mer komplekst og utsatt for feil. Det finnes forskjellige typer kohesjon, inkludert funksjonell kohesjon, sekvensiell kohesjon, kommunikativ kohesjon og temporær kohesjon, som hver beskriver et annet aspekt av hvor godt elementene innen en modul er koblet sammen. Oppsummert er kohesjon et viktig konsept i programvareteknikk som hjelper utviklere med å lage modulære, vedlikeholdbare og pålitelige programvaresystemer.

Ved å strebe etter høy kohesjon i koden sin, kan utviklere sikre at programvaren deres er godt strukturert, enklere å forstå og mindre utsatt for feil.