Et Data Access Object (DAO) er et designmønster som brukes i programvareutvikling for å gi et abstrakt grensesnitt til en database eller annen vedvarende lagringsmekanisme.

Hovedmålet med en DAO er å skille forretningslogikken i en applikasjon fra detaljene om hvordan data lagres og hentes.

Ved å kapsle inn databaseadgangskoden innen en DAO, kan utviklere enkelt bytte mellom forskjellige datakilder uten å påvirke resten av applikasjonen. I praktiske termer består en DAO vanligvis av et sett med grensesnitt og klasser som definerer metodene for å samhandle med en spesifikk type data.

For eksempel kan en DAO for en kundedatabase inkludere metoder for å opprette, lese, oppdatere og slette kundeposter.

Disse metodene kan deretter kalles av andre deler av applikasjonen for å utføre databaseoperasjoner uten å måtte vite detaljene om hvordan disse operasjonene er implementert. DAOs brukes ofte i objektorienterte programmeringsspråk som Java og C# for å gi et lag av abstraksjon mellom applikasjonskoden og databasen.

Denne separasjonen av bekymringer gjør det lettere å vedlikeholde og teste applikasjonen, ettersom endringer i databaseskjemaet eller tilgangslogikken kan isoleres innen DAO-implementeringen. I tillegg til å gi en ren separasjon av bekymringer, bidrar DAOs også til å forbedre kodegjenbruk og vedlikeholdbarhet.

Ved å kapsle inn databaseadgangskoden innen en DAO, kan utviklere gjenbruke den samme datatilgangslogikken på tvers av flere deler av en applikasjon, noe som reduserer duplisering og fremmer konsistens. Totalt sett er DAOs et verdifullt verktøy for programvareutviklere som ønsker å bygge robuste, vedlikeholdbare applikasjoner som enkelt kan tilpasse seg endrede datalagringskrav.

Ved å abstrahere detaljene om databaseadgang bak et enkelt grensesnitt, bidrar DAOs til å forenkle utviklingsprosessen og forbedre den overordnede kvaliteten på programvaren.