Et entitetskomponent system (ECS) er et designmønster som ofte brukes i programvareutvikling, spesielt innen spillutvikling.

Det er en måte å organisere og strukturere kode på for å gjøre den mer modulær, fleksibel og effektiv.

I en ECS-arkitektur er de grunnleggende byggeklossene entiteter, komponenter og systemer.

En entitet er en unik identifikator som representerer et objekt i spillverdenen, som en spillerkarakter eller en fiende.

Komponenter er modulære datadeler som definerer egenskapene og atferden til en entitet, som posisjon, hastighet eller helse.

Systemer er logikken som opererer på entiteter og deres komponenter, som rendering, fysikk eller AI. En av de viktigste fordelene med å bruke en ECS-tilnærming er separasjonen av bekymringer.

Ved å bryte ned spilllogikken i entiteter, komponenter og systemer, kan utviklere lettere håndtere og oppdatere forskjellige aspekter av spillet uavhengig.

Dette kan føre til renere, mer vedlikeholdbar kode og raskere iterasjonstider. ECS tillater også større fleksibilitet og gjenbruk.

Komponenter kan blandes og matches for å lage forskjellige typer entiteter, og systemer kan enkelt legges til eller fjernes for å endre atferden til spillet.

Dette kan være spesielt nyttig i spillutvikling, hvor krav kan endre seg raskt og nye funksjoner må implementeres raskt. Alt i alt gir entitetskomponent systemer en kraftig og effektiv måte å designe og implementere programvare på, spesielt i komplekse og dynamiske miljøer som spill.

Ved å separere bekymringer og fremme modularitet, kan ECS hjelpe utviklere med å lage mer robuste, fleksible og skalerbare kodebaser.