En endelig tilstandsmaskin (FSM) er en matematisk modell som brukes innen datavitenskap og ingeniørfag for å representere og kontrollere atferden til systemer som kan være i et begrenset antall tilstander til enhver tid.

Det er et kraftig verktøy for å designe og analysere systemer som viser et begrenset antall mulige tilstander og overganger mellom disse tilstandene. I en FSM er systemet representert som et sett av tilstander, sammen med et sett av overganger mellom disse tilstandene.

Hver tilstand representerer en bestemt konfigurasjon eller tilstand av systemet, mens hver overgang representerer en endring fra en tilstand til en annen under visse betingelser.

FSM kan bare være i én tilstand om gangen, og overganger mellom tilstander utløses av eksterne innganger eller hendelser. FSM-er brukes mye innen ulike felt, inkludert programvareutvikling, digital logikkdesign og kunstig intelligens.

De er spesielt nyttige for å modellere og kontrollere komplekse systemer med et begrenset antall mulige tilstander, som kontrollsystemer, kommunikasjonsprotokoller og spill-AI. En av de viktigste fordelene med FSM-er er deres enkelhet og klarhet i å representere komplekse systemer.

De gir en klar og strukturert måte å definere atferden til et system på, noe som gjør det lettere å forstå, analysere og endre.

I tillegg er FSM-er enkle å implementere i programvare og maskinvare, noe som gjør dem til et populært valg for å designe sanntidssystemer og innebygde systemer. Alt i alt er FSM-er et allsidig og kraftig verktøy for å modellere og kontrollere systemer med et begrenset antall tilstander.

Ved å bruke FSM-er kan programvareingeniører og systemdesignere lage effektive og pålitelige systemer som viser forutsigbar og veldefinert atferd.