Reverse engineering teknikker refererer til prosessen med å analysere et produkt eller system for å forstå design, funksjonalitet og indre arbeid.

Denne prosessen innebærer å dekonstruere produktet eller systemet for å avdekke komponentene, strukturen og atferden, med mål om å få innsikt i hvordan det ble laget og hvordan det fungerer. Reverse engineering brukes ofte i programvareutvikling for å forstå og forbedre eksisterende programvaresystemer, identifisere sikkerhetssårbarheter, eller lage interoperable systemer.

Det kan også brukes i maskinvareutvikling for å forstå og forbedre designet av elektroniske enheter, maskiner eller andre fysiske produkter. Teknikkene som brukes i reverse engineering kan variere avhengig av kompleksiteten til produktet eller systemet som analyseres.

Vanlige metoder inkluderer å demontere programvarekode, analysere nettverksprotokoller, reversere kompilere binærer, og bruke verktøy som debuggere og dekompilatorer. Reverse engineering kan være et verdifullt verktøy for programvareutviklere, ingeniører og sikkerhetsprofesjonelle, da det lar dem få en dypere forståelse av hvordan produkter og systemer fungerer, identifisere potensielle svakheter eller områder for forbedring, og utvikle innovative løsninger basert på eksisterende teknologier. Generelt spiller reverse engineering teknikker en avgjørende rolle i fremdriften av teknologi, og gjør det mulig for fagfolk å låse opp hemmelighetene til komplekse systemer og drive innovasjon i ulike industrier.